-
Svindel bygges på virkemidlene tillit, frykt eller fristelser. Vær ekstra på vakt mot henvendelser som spiller på dette, enten de kommer på e-post, SMS eller telefon.
Les mer om metodene for sosial manipulering her
-
Svindelforsøk kjennetegnes ofte ved at de ber deg gjøre noe og det haster å gjøre det. Vær ekstra på vakt når du blir bedt om å skylde deg å gjøre noe. Ta en pause, les gjennom en gang til og sjekk i en annen kanal om henvendelsen er ekte.
Les mer om økonomisk svindel rettet mot bedrifter her
-
Mottar du en utpressingstrussel – klipp ut deler av trusselteksten og lim den inn i en søkemotor på nett. Ofte får du treff der som gir deg svar på om det er en masseutsendelse og derfor en falsk trussel.
Les mer om falske trusler og utpressingskrav her
-
Vær på vakt mot alle forsøk på å skulle oppgi kortinformasjon eller personlige opplysninger i bytte mot noe annet, som en ny telefon, en konsertbillett eller en pengesum.
-
Ingen seriøse aktører der du har en konto eller annen innlogging, som Netflix, Skatteetaten eller banken din, vil sende deg en lenke som de ber deg klikke på for å komme til profilen din. Ikke bruk slike lenker. Gå alltid inn på deres hjemmesider for å logge deg inn på brukeren din.
-
Virksomheter bør ikke bruke tjenester som ikke tilbyr totrinnsbekreftelse for pålogging.
Les mer om sikker pålogging her
-
Virksomheter bør benytte DMARC eller tilsvarende for å hindre å bli misbrukt til utsending av spam eller svindel-e-post.
-
Ha gode rutiner for sikkerhetskopiering og oppdatering av operativsystem og programvare.
Les mer om sikkerhetskopiering her
-
Har du mistanke om at e-posten du mottar er falsk, sjekk at avsenderadressen er riktig stavet. Sjekk også adressen til eventuelle lenker i e-posten ved å holde musepekeren over. Ser den ok ut? Mange falske e-poster er masseutsendelser som starter med «kjære kunde» eller lignende.
Les mer om falske e-poster her
-
Begrens mengden svindel-e-post du får. Bruk ulike e-postadresser til ulike formål og tren opp spamfilteret ditt.