Introduksjon

God netthygiene (1/2)

God netthygiene gir sikkerhet for alle. Hva kan du gjøre for å beskytte deg selv og de rundt deg?

  • Med god netthygiene mener vi de holdninger og handlinger som bidrar til at alle kan være trygge på nett.
  • Det innebærer å ta ansvar for en selv, og de rundt oss.
  • God netthygiene kan stanse nett-kriminelle og er en effektiv beskyttelse for hele samfunnet.
  • Når alt henger sammen med alt, kan det DU gjør bety mye for både deg selv og andre.

God netthygiene (2/2)

Ikke helt ulikt måten vi bruker vaksiner, så ønsker vi at så mange som mulig skal ha sikre digitale enheter og sikker atferd på nett.

Det er kanskje for mye å håpe at alle skal være sikre hele tiden, men dersom mange nok er sikre, så vil vi sette en stopper for mye av den kriminelle aktiviteten.

Å se helheten er viktig for netthygienen

Noen ganger hører vi om nettbanker eller andre tjenester som blir utsatt for såkalt tjenestenekt-angrep (DDoS). Det vil si at enorme mengder datatrafikk sendes til serverne og setter hele tjenesten ute av spill.

Visste du at de nettkriminelle kan bruke din og min datamaskin til å sende all denne datatrafikken? De finner og tar over kontrollen på dårlig sikrede datamaskiner, og bruker disse til utpressing, svindel og andre former for datakriminalitet.

Trusselaktørene på nett – hvem er de? (1/7)

Statsmakter

Norge har virksomheter som er i toppsjiktet når det gjelder teknologiske løsninger og produkter.

Informasjon om Norge som nasjon kan være interessant for andre statsmakter.

Fremmede stater kan bruke sine etterretningstjenester på måter som kan undergrave eller svekke våre nasjonale interesser.

Informasjonen kan hentes via spionasjeprogrammer direkte rettet mot målet eller via tredjeparter som har tilknytning til målet.

Trusselaktørene på nett – hvem er de? (2/7)

Kriminelle

Kriminelle på nettet har som formål å tjene penger på informasjon som er tilgjengelig på nettet. Informasjonen kan være åpen eller den kan stjeles via nettangrep.

Å lure mennesker til å gi fra seg informasjon kan være lettere enn å angripe tekniske sikkerhetsløsninger.

Noen ganger befinner trusselen seg på innsiden. En ansatt som tar med seg bedriftshemmeligheter ved et jobbskifte er i denne kategorien.

Trusselaktørene på nett – hvem er de? (3/7)

Terrorister

PST vurderer det som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terroraksjoner mot Norge i løpet av årene som kommer.

Dette kan være fysiske aksjoner eller det kan foregå via nettet. Frankrike har vært utsatt for nett­aksjoner i forbindelse med eller i etterkant av fysiske terroraksjoner.

Ofte blir sårbarheter i systemer vilkårlige mål for slike handlinger og det kan ramme alle i samfunnet.

Trusselaktørene på nett – hvem er de? (4/7)

Aktivister

Aktivister benytter nettet til å spre et politisk budskap og rekruttere sympatisører og medlemmer.

Aktivister kan ved feilgrep angripe eller navngi feil personer eller virksomheter, noe som kan være skadelig for de som blir utpekt.

Trusselaktørene på nett – hvem er de? (5/7)

Vandalisme

Vandalisme kan være målrettet eller vilkårlig.

Angrep utføres fordi man tester egne ferdigheter på nettet, eller man ønsker å sabotere, gjøre hærverk eller stenge nettsider for moro skyld.

Verktøyet er ondsinnet programvare som enkelt kan hentes på nettet eller bestilles for en «femtilapp».

Flere skoler har vært utsatt for tjenestenektangrep av skoleelever.

Trusselaktørene på nett – hvem er de? (6/7)

Overgripere

Overgripere kan utnytte mulighetene som finnes i anonyme nettsteder. De kan utgi seg for å være ungdom eller barn og slik komme i kontakt med potensielle ofre.

Barn og unge kan bli overtalt til å ta bilder og video av seg selv i intime situasjoner som overgriper får tilgang til.

Materialet kan dermed distribueres i pedofile nettverk som eksisterer på det mørke nettet. Materialet kan også benyttes til å presse ofrene og deres familie for penger.

Trusselaktørene på nett – hvem er de? (7/7)

Plageånder og mobbere

Hatefulle ytringer kan være målrettet mot enkeltpersoner eller det kan være mot folkegrupper, politiske partier eller religioner.

Noen app­er gir skoleelever adgang til å mobbe medelever uten å tilkjennegi hvem som står bak.

Ondsinnede kommentarer og krenkelser på nettet har økt i forbindelse med flyktningstrømmen i Europa.

Datakriminalitet berører deg og meg

Har du reflektert over hvordan det ville påvirket deg om du ble utsatt for svindel eller noen overtok kontrollen over datamaskinen din og truet deg til å betale løsepenger? Eller hvordan det ville føles om personlige bilder og meldinger kom på avveie og ble spredt på sosiale medier?

Hvis datakriminalitet får fotfeste vil det berøre:

  • Vår trygghet
  • Vår integritet og verdighet
  • Vår tillit
  • Vårt samhold og tilhørighet

En digital hverdag

Informasjonssikkerhet kan for noen oppfattes som litt vanskelig. Det er heller ikke alltid så lett å plassere seg selv i helheten og vite hva en bør og kan ta ansvar for selv.

Men i praksis tar vi valg som har med informasjonssikkerhet å gjøre hver eneste dag:

  • Hvor skal jeg lagre bildene mine?
  • Hvilken informasjon skal jeg dele på e-post?
  • Hvilket nettverk skal jeg koble meg på?
  • Hvilket passord skal jeg bruke?
Målet med dette kurset er at du blir bevisst på hvilke farer som finnes og hvilke verktøy du har til å beskytte deg. Da kan du ta gode digitale valg.