Pass på deg selv

Med følelser som våpen (1/4)

De som lager operativsystemer og programmer utvikler hele tiden nye måter å beskytte de digitale enhetene mot angrep. Det har ført til at nettkriminelle utvikler seg. I stedet for å angripe datamaskinen, angriper de deg med forsøk på manipulasjon og svindel.

Nettkriminelle spiller på følelser som fristelser, frykt og tillit. De vil forsøke å manipulere deg for å få tak i pengene dine, eller informasjon som kan omsettes i penger.

Med følelser som våpen (2/4)

Microsoft-svindel

De siste årene har mange blitt oppringt av såkalte "Microsoft-rådgivere", som vil fjerne virus på datamaskinen din mot betaling. Hvis man gjør som de sier får disse personene tilgang til datamaskinen din og du blir sårbar for svindel.

I realiteten kan ikke de som ringer vite om du har et problem med datamaskinen din, og Microsoft ville aldri tatt kontakt på denne måten. Slike ting er viktig å vite om.

Med følelser som våpen (3/4)

Phishing

Phishing, eller nettfiske innebærer at nettkriminelle forsøker å «fiske» til seg sensitiv informasjon som brukernavn, passord eller andre opplysninger som kan benyttes til svindel.

Phishing kan utføres på ulike måter, men den mest kjente metoden er å sende ut e-post som ser ut til å komme fra noen andre, som for eksempel en kjent aktør som en bank. Disse falske e-postene virker ofte troverdige da de er manipulert til å se ut som de kommer fra den reelle kilden.

Et kjennetegn for disse e-postene er at de ber mottakeren om å utføre en handling, som f.eks "logge inn i nettbanken og oppdatere sikkerhetsinformasjon". Man blir så ført til en falsk side hvor innloggingsopplysningene stjeles.

Kriminelle gidder ofte ikke forfalske avsenderadressen i phishing e-poster. Å sjekke avsenderadressen kan derfor lett avsløre forsøk på phishing.

Med følelser som våpen (4/4)

Løsepengevirus

Et løsepengevirus, eller "ransomware" på engelsk, krypterer alle filene på maskinen og de ansvarlige krever penger for å ”låse” opp filene igjen.

Løsepengevirus blir ofte spredt ved hjelp av phishing, der det vanligvis sendes ut en epost e.l. som ser ut til å komme fra en troverdig kilde og som inneholder vedlegg med et slikt virus.

Løsepengevirus har blitt en populær svindelmetode de siste årene fordi det ikke finnes en enkel måte å fjerne viruset på etter at man har blitt infisert. Og dette tjener de kriminelle penger på. Hva ville du gjort om alle filene dine plutselig ble utilgjengelig? Har du tatt sikkerhetskopi?

3 tips for å passe på deg selv på nett

1. Du kan unngå mange former for svindel ved å være kritisk og forsiktig. Vær oppmerksom på phishing. Ikke oppgi personlig informasjon til noen du ikke er helt sikker på hvem er.

2. Husk å ta sikkerhetskopi av bilder og dokumenter som er viktige for deg. Det er også den beste løsningen på løsepengevirus. Vi anbefaler at man aldri betaler, da er man sannsynligvis med og finansierer annen kriminalitet. Har du derimot sikkerhetskopi, kan du gjenskape alle dokumentene.

3. Det er fort gjort å bli usikker, men er du i tvil så spør noen. Om du ikke har en IT-avdeling tilgjengelig så spør en venn, eller naboen.

Sikker pålogging (1/3)

Det enkleste middelet vi har i dag for å beskytte informasjonen vår er å sørge for at den er beskyttet av sikre påloggingsmetoder. Bruk sikre passord, og to-trinns bekreftelse der du kan.

Aktiver to-trinns bekreftelse

Med to-trinns bekreftelse er kontoen din beskyttet selv om passordet kommer på avveie. Med to-trinns bekreftelse verifiseres det hvem du er basert på noe du vet (ditt passord) i tillegg til noe du har (en kode på telefon).

Sikker pålogging (2/3)

Bruk unike passord

Det er viktig å ha unike passord på de ulike tjenestene og systemene man benytter.

Om ett passord kommer på avveie, vil ikke kriminelle kunne logge seg på alle brukerkontoene dine.

Bruk en sang og legg til noe unikt for hver tjeneste:

Eksempel: "Lisa gikk til skolen" + "Facebook" = "Lisa gikk til Fcbo"

Sikker pålogging (3/3)

Skriv gjerne ned passordene dine

Det er viktig å ha unike passord på de ulike tjenestene og systemene man benytter.

  • Memorer passord du bruker ofte
  • Skriv ned passord du ikke bruker så ofte og finn et trygt sted å lagre dem
  • Bytt passord når du mistenker at det kan være på avveie
  • Bruk passord-håndteringsprogram om du føler deg komfortabel med det