Pass på de rundt deg

Nettverket ditt er verdifullt

I Norge er 96 % av alle mellom 9 og 79 på nett. Det betyr likevel ikke at de datakriminelle vet hvordan de skal nå frem til de som kan falle for en type svindel.

Sosiale medier er skapt for å dele informasjon effektivt i nettverkene du er en del av. Dette kan i noen tilfeller bli brukt av de kriminelle til å spre svindel, virus, falske nyheter og støtende innhold.

Tenk over hva du deler.

Falske konkurranser på Facebook (1/2)

Vi har alle sammen sett det, de åpenbart falske annonsene på Facebook. Om du bare liker og deler, så kan du vinne en full handlevogn fra Coop, en TV fra Expert eller et brett med brus fra Coca Cola.

Kjennetegn på falske konkurranser:

1. Premien virker for god til å være sann
2. Konkurransen er ikke nevnt på selskapets hovedside. På Facebook kan man verifisere at et selskaps side er den offisielle ved å se etter det blå ikonet på bildet.
3. Konkurransesiden er nylig opprettet
4. Du må dele innholdet og tagge venner for å delta

Falske konkurranser på Facebook (2/2)

Én ting slike falske konkurransesider alltid inneholder er en lenke du kan trykke på for å få mer informasjon om konkurransen. Lenken tar deg videre til en side, der du enten blir bedt om å oppgi kredittkortet ditt, eller personlig informasjon som kan brukes til å stjele identiteten din. Eller, du kan risikere å godta et dyrt abonnement som det er vanskelig å komme ut av.

Mange tenker sikkert at slike konkurranser ikke virker særlig troverdig, men samtidig at det ikke kan skade å prøve?

Ikke lik eller del falske annonser og konkurranser på Facebook. Da utsetter du venner og familie for unødvendig fare.

Stans falske nyheter (1/4)

Pressen beskriver falske nyheter som et stort problem, og ønsker å gjøre mer for å komme falske nyheter til livs. Det samme gjør de store sosiale mediene, som Facebook og Google. Begge har innført systemer og algoritmer for å oppdage og fjerne falske nyheter.

Likevel tror vi at disse vil trå feil iblant, og da er det opp til deg og hva du gjør.

Stans falske nyheter (2/4)

Her er noen spørsmål vi vil at du skal stille deg selv når du står overfor en nyhet som du mistenker at kan være falsk:

Får nyheten deg til å føle sterkt?
Det kan være et faresignal. Overskrifter er laget for at du skal klikke deg inn på saken (det tjener man penger på). Men, det kan også være slik at overskriften skal få deg til å føle sterkt når du leser den. I så fall kan du bli manipulert til å dele nyheten uten at du sjekker fakta.

Er kilden troverdig?
Har du tillit til avisen eller nyhetsbyrået som har sendt ut saken? Har de en egen politisk agenda, der nyheter kan bli vinklet og vridd for å passe deres agenda?

Stans falske nyheter (3/4)

Kan nyheten verifiseres?
Er det oppgitt kilder i saken? Kan kildene verifiseres? Kan fakta eller påstander i saken verifiseres?

Deler du nyheten?
Gjør du noen vurderinger eller undersøkelser selv før du deler nyheten i sosiale medier?

Sier du i fra?
Gir du tilbakemelding til dine venner når de deler noe du tror er falske nyheter? Tagger du nyheter på Facebook som du mener er falske? Hva med journalisten eller nyhetsbyråene, får de tilbakemelding fra deg?

Stans falske nyheter (4/4)

Beskytter du deg selv?

Å spre falske nyheter gjennom andres kontoer i sosiale medier kan forekomme, og det kan også ramme deg. Beskytt kontoen din mot at uvedkommende kan bryte seg inn. Bruk to-trinns bekreftelse der det er mulig.

Deling av bilder og video

Spør først

Det er ulovlig å dele portrettbilder av andre uten deres samtykke. Selv om du synes at et bilde er veldig fint betyr ikke det at personen på bildet er enig og vil at det skal deles.

Barn skal også spørres

Så fort barnet blir i stand til å danne seg egne synspunkt, skal foreldre høre på hva barnet har å si før de tar avgjørelsen om å dele et bilde.

Kameratredning

Hvis du oppdager eller hører om at det deles uheldige bilder fra fest og lignende av noen uten deres samtykke, ta kontakt og si ifra. Det er også ulovlig å være i besittelse av nakenbilder av personer under 18 år.

Åpenhet sprer kunnskap og trygghet

Du kan bidra på en positiv måte. Når du ser at andre deler falske konkurranser og nyheter, ta kontakt og fortell at dette er svindel og at de ikke må dele. Du kan være med og begrense omfanget.

Fortell de rundt deg om trusler og farer du har opplevd. Åpenhet sprer kunnskap og trygghet, men uten å spre frykt.

Alle kan bli lurt. Åpenhet gjør at det blir mindre skamfullt å være et offer for kriminalitet på nett.

Ta ansvar

Å anmelde datakriminalitet er svært viktig for at politiet skal kunne bekjempe denne type kriminalitet. Kriminaliteten rammer mange forskjellige typer ofre på mange forskjellige steder og på forskjellige tider. Det kan være avgjørende for oppklaringen av en sak å kunne se sammenhengen mellom hendelser og gjerningspersoner. Kripos anbefaler alle å anmelde både kriminalitet og forsøk på kriminalitet.

nettvett.no kan du finne et forenklet skjema for anmeldelse av datakriminalitet