Det siste året har svindel rettet mot næringslivet vokst kraftig. Her er tre av de vanligste svindelformene og hvordan du skal beskytte deg mot dem.
Tall fra DNB viser at det var dobbelt så mange såkalte investeringsbedragerisaker i fjor sammenlignet med året før. De ser også en økning i antall saker knyttet til direktørsvindel med bruk av såkalte kompromitterte e-poster.
Her får du råd om hvordan du avslører svindlerne og tips om hvordan de kriminelle vanligvis går frem for å svindle deg.
Direktørsvindel
Svindleren sender en e-post eller SMS til en økonomimedarbeider eller noen andre med økonomisk fullmakt. Henvendelsen ser ut til å være fra en direktør eller annen sjef i virksomheten. «Direktøren» ber om en overføring til et nytt kontonummer eller betaling av en faktura som viser seg å være falsk.
Slik beskytter du deg mot dette
- Les e-poster om overføring av penger minst to ganger.
- Ledelsen bør informere sine økonomimedarbeidere på forhånd hvis de vet at det kan bli behov for pengeoverføringer som må skje raskt i tiden som kommer.
- Hvis du som har økonomisk fullmakt mottar e-post fra sjefen om å overføre penger, ta kontakt med ham eller henne på telefon eller SMS for å få bekreftet at overføringen er reell. Dette gjelder særlig hvis det ikke er deg som gjør slike utbetalinger til vanlig.
- Dersom det står et telefonnummer i e-posten eller du får en SMS-forespørsel om overføring – ikke bruk disse numrene. Du treffer sannsynligvis svindleren i den andre enden.
- Dersom transaksjonen gjennomføres – ring banken med en gang for å varsle om hendelsen. Anmeld også saken til politiet.
Fakturasvindel
Mot slutten av fjoråret så NorSIS en økning i antall fakturasvindler mot små og mellomstore virksomheter. Det innebærer at svindlerne sender ut fakturaer for reelle tjenester eller produkter, men med svindlernes kontonummer. Den falske fakturaen oversendes som regel etter lengre tids sosiale manipulering, typisk via e-post. Dette er for å sikre at mottageren skal tro at fakturaen er ekte.
Slik beskytter du deg
- Sjekk alltid med leverandøren om det virkelig stemmer at de har byttet kontonummer. Dette bør gjøres gjennom en annen kanal enn der du mottok fakturaen. Får du faktura på e-post, ta en telefon.
Investeringsbedrageri
Du lokkes til å investere pengene dine på nett. Ofte er investeringen i produkter eller tjenester som få har kunnskap om, som kryptovaluta eller valutaspekulasjoner. Svindlerne bruker falske nettsider med grafer som viser falsk kursutvikling og annen informasjon for å overbevise deg om at dette vil være lønnsomt. I tillegg ringer også svindlerne for å gi deg investeringstips. Denne typen investeringsbedrageri selges ofte parallelt med falske nyheter i sosiale medier. Disse falske nyhetene bruker kjente personer som forteller hvor mye de har tjent på nettopp denne typen investering.
Slik beskytter du deg
- Gjør et Google-søk på firmaet, og eventuelt også på den kjente personen som fronter annonsen. Finn ut hvem som driver nettsiden og om andre har lagt ut advarsler mot firmaet.
- Blir du kontaktet direkte om investeringsmuligheter, så spør deg selv hvorfor de henvender seg til akkurat deg.
- En seriøs aktør ber deg aldri om å oppgi passord til nettbanken eller annen sensitiv informasjon. Husk at også kopi av pass eller annen legitimasjon kan misbrukes. Vær forsiktig med hvem du deler informasjonen din med.
Høres noe for godt ut til å være sant, er det som regel det.