Spørsmål og svar om ID-tyveri


Det er mange spørsmål som dukker opp om du blir rammet av ID-tyveri. Her er svar på noen av dem.

Hva er definisjonen på identitetstyveri?

Identitetstyveri oppstår når noen anskaffer, overfører, besitter eller fremstår som rette innehaver av personlige opplysninger tilhørende en privatperson eller selskap på en uautorisert måte, med den hensikt å begå bedrageri eller annen kriminalitet.

Identitetssvindel er ervervelse av penger, varer, tjenester og andre fordeler eller unngåelse av økonomiske eller andre forpliktelser ved å utgi seg for å være en annen ved bruk av falsk identitet.

I straffelovens § 202 benyttes begrepet Identitetskrenkelse. Lovteksten sier følgende:

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget setter seg i besittelse
av en annens identitetsbevis,
eller opptrer med en annens identitet
eller en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet,
med forsett om å

a)  oppnå en uberettiget vinning for seg   selv eller en annen, eller
b)  påføre en annen tap eller ulempe.

Kartlegging av omfang av ID-tyveri

I samarbeid med Skatteetaten gjennomfører NorSIS er en årlig undersøkelse hvor omfanget av ID-tyveri og sikring av identitet. Et representativt utvalg av Norges befolkning over 18 inngår i undersøkelsen. Definisjonen som blir benyttet spesielt i denne undersøkelsen på identitetstyveri er: “Identitetskrenkelse er uberettiget bruk av både stjålet og fiktiv identitet, med forsett om å oppnå en økonomisk vinning for seg selv eller andre, eller å påføre tap eller ulempe for andre”.

Vi stiller spørsmålet: Har du i løpet av de siste 2 årene blitt utsatt for at noen andre har brukt din identitet til å begå slike straffbare handlinger? Statistikken viser andelen av den norske befolkningen over 18 år som ble utsatt for ID-tyveri innenfor de siste to år i prosent (merk: statistisk feilmargin).

 

2010 – 3,1%

2011 – 2,3%

2012 – 2,9%

2013 – 5,9%

2014 – 3,2%

2015 – 3,9%

2016 – 4,2%

2017 – 3,3%

2018 – 3,9%

2019 – 2,5 %

2021 – 3,5 %

2022 – 3,4 %

Hva regnes som personlige opplysninger?

Personlige opplysninger kan for eksempel være fødselsnummer, brukernavn, passord/pinkoder, helseopplysninger eller andre følsomme persondata. Du finner utdypende informasjon på Datatilsynet sine nettsider.

Skal jeg melde identitetstyveri til Politiet?

Ja. Akkurat som alle andre former for tyveri er det Politiet du skal kontakte. Det er viktig at alle anmelder dette slik at vi får statistikk på omfanget. Videre vil en bekreftelse på anmeldelse være et viktig dokument for å kunne dokumentere at du er utsatt for identitetstyveri ovenfor eventuelle kreditorer.

Hva gjør jeg, hvis noen har tatt opp lån eller kjøpt varer i mitt navn?

Du skal melde forholdet til Politiet og kontakte relevante avtaleparter, for eks. kreditorer. Benytt anmeldelsen som dokumentasjon på at du selv er uskyldig i dette. Om du fortsatt møter problemer kan du referere til Markedsføringslovens § 11.

Av markedsføringsloven § 11 følger et generelt prinsipp om at det er den som har et krav som må dokumentere at det foreligger en gyldig avtale med den som kravet rettes mot. Bestemmelsen gjelder både for krav som rettes mot forbrukere og til næringsdrivende, organisasjoner eller offentlige myndigheter. Så lenge den kravet rettes mot kan vise til forhold* som sannsynliggjør at vedkommende ikke har inngått en gyldig avtale med kravshaver, kan ikke kravet drives inn. Utfordringene i denne forbindelse vil i stor grad være knyttet til framskaffelse og vurdering av bevis for at avtaler som er inngått med en næringsdrivende er en følge av id-tyveri. Her kommer det også inn spørsmål om hvilke rutiner den næringsdrivende bør ha for å minske risikoen for at ID-tyver inngår ugyldige avtaler.
*Sannsynliggjøring innebærer at forbrukeren kan vise til politianmeldelse og evt. annen dokumentasjon på id-tyveri: Da kan ikke den næringsdrivende uten videre forsette kravprosessen mot forbrukeren. Saken må da vurderes konkret, og vurderingstemaet blir om avtalen som er inngått er ugyldig pga. at det ikke er den som kravet rettes mot som har inngått den men en id-tyv. Hvis bevisene er slik at dette må besvares bekreftende, vil det være i strid med markedsføringsloven § 11 å drive inn kravet. Brudd på markedsføringsloven § 11 som skjer overfor forbrukere kan klages inn til Forbrukerombudet.”

Hva gjør jeg, hvis jeg har mistanke om at mine personlige opplysninger er stjålet?

Du skal snarest melde forholdet til Politiet.

Hva gjør jeg, hvis mine kortopplysninger blir misbrukt?

Ta kontakt med bank eller annen kortutsteder og be om at kortet sperres omgående.

Hvordan stopper jeg fortsatt misbruk av mine personlige opplysninger?

Du skal anmelde forholdet til Politiet og kontakte alle dine avtaleparter, for eksempel kreditorer, banker og kredittkortleverandører. Du bør legge inn frivillig sperre mot kredittvurdering. Les mer her

Kan man forsikre seg mot identitetstyveri?

Ja, noen forsikringsselskaper tilbyr identitetstyveri-forsikring. Hva de ulike selskapene tilbyr kan variere. Her bør du sammenligne hva de ulike selskapene tilbyr før du velger den forsikringen som du synes passer best for deg.

Det du alltid bør passe på at forsikringen dekker er juridisk bistand.

Sjekk om du har ID-tyveriforsikring inkludert i allerede eksisterende forsikringer du har, som for eksempel innboforsikring.

 

Informasjon fra Nettvett.no er hentet fra flere kilder. Nettvett.no vurderer informasjon før publisering, men Nettvett.no kan ikke holdes ansvarlig for skade eller tap som kan oppstå som følge av ukorrekt, manglende eller utilstrekkelig informasjon.